Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting

And now I'm back, from out of space.

Jeg er tilbake fra Sirdalen. Det stedet der det blir så mørkt om natten at det blir lyst, fordi stjernehimmelen er så enorm. Det er som å være på en annen planet. Du virkelig ser stjernene, ikke bare de største, men alle de små også. Hvis du aldri har sett andre stjerner enn lyktestolpene på gata, har du virkelig gått glipp av noe. Stjernehimmelen der oppe er så utrolig fantastisk. Det er mer lys enn mørke, det er et mønster, et mylder av nyanser og størrelser som gjør at det går opp for deg: Hvor liten er ikke jeg som synes stjernene er små? Stjernene er dessuten den beste tidsmaskinen, du ser tilbake i tid når du ser på stjernene. Tenk at vi ser på noe som kanskje ikke er lenger? Men som bare var? Tenk hvis alt vi ser ikke er, bare var? Hvis det er tilfelle med stjernene kan det vel være tilfelle med alt annet? Og hvordan kan vi vite at det vi ser er det samme som andre ser? (anbefaler filmen A Beautiful Mind til alle)

Jeg er i allefall påfyllt med tanker og energi og er klart til å ta fatt igjen!

Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting

Disse ordene har blitt utrolig viktige for meg de siste dagene. Tenk det da, herren er min hyrde og jeg mangler ingenting. Livet er som en vei, som er heller vanskelig å gå på. Det finnes så mange vanskelige kryss, lyskryss, rundkjøringer, svinger, feltskifte og fotgjengerfelt. Mennesker krysser veien din, det er så mye utforbi som frister, så mange jentesauer og guttesauer, det er så mange valg vi må ta. Vi har så mange bekymringer. Akkurat nå bekymrer jeg meg litt over frisyren min. Jeg har fått klippet håret mitt i en frisyre som jeg er sikker på at jeg en dag kommer til å kikke på i albumen min og tenke, at det går an! Litt slik vi gjør når vi ser på gamle 80-tallsfrisyrer. Uten at jeg er noen moteekspert tørr jeg nesten si at jeg har klippet håret mitt i en slik 80-tallsfrisyre, så det har vel noe med saken å gjøre kan tenkes.

Men altså vi bekymrer oss. Vi bekymrer oss over penger, utseende, skole, jobb og tid. Det er vanskelig å rekke alt og alle. Men vi har en vei å gå på. Jesus er veien, sannheten og livet. Og Herren er vår hyrde, han leder oss på den rette veien. Vi kan bare legge alle våre problemer og bekymringer over i hans hender, å stole 100 prosent på han, og han vil lede oss. I hans hender, på hans vei, mangler vi faktisk ingenting. Tenk på det, vi mangler ingenting! For selv om hans vei kan være tung og vanskelig, selv om vi føler vi mangler både det ene og det andre, vet vi at Gud har en plan med alt, han har en mening med alt, selv det som virker mest meningsløst. Vi må bare stole på at han vet hva han gjør, fordi det er da ikke vi som er fullkomne, det er han. De materielle manglene vi mener vi har, har så lite i å si i den store helheten. Det som teller er hans kjærlighet, fred og nåde, og får vi av dette mangler vi ingenting. Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.

Varme relasjoner
I går var jeg på søndagsmøte i babtistkirka. Det handlet om varme relasjoner. Vi ble vist en modell om hvordan menneskelig sosial kontakt virker. (husker dessverre ikke mesteren bak denne modellen) Mennesker hører noe, de får et inntrykk. Dette inntrykket lagres inni hjertet vårt som et påtrykk. Vi tenker på det hele tiden, og vi trenger å få det ut. Vi trenger å få uttrykk for våre følelser, for det som blir sagt til oss. Hvis vi ikke får dette uttrykket, bygger det seg opp inni oss og vi kan bli syke. Derfor er det utrolig viktig å få snakke ut. Å for å snakke ut trenger vi noen å snakke med, en god venn som er der for oss å lytter. Det er livsnødvendig. Inntrykka vi får kan være både positive eller negative. En venn må altså være der å høre på deg når du er supergira og glad for noe, eller hvis noen har sagt deg noe vondt, hvis noe vondt har skjedd. Det er lov å grine. Det er lov å være deppa og lei seg. En må ikke bli redd selv om noen forteller om noe trist. Det er naturlig.

Jeg lover å si mer om hva han snakket om, så fyll med!